Heidi Kennedy Skjerve arbeider innen en modernistisk tradisjon. I dag hvor modernismens storhetstid for lengst er over må arbeider innen denne tradisjonen leses på en annen og ny måte. I hvertfall hvis man ønsker å innta en posisjon innen det feltet som i dag defineres som samtidskunst. Enkelte problemstillinger som man kjenner fra en konstruktiv, konkret og minimalistisk kunstpraksis er fortsatt aktuelle i Skjerves strikkede objekter.

Innen konkretismen og til dels innen minimalismen var troen på eller ønsket om å skape det immanente verk sentralt. Et verk som er i verden, og virker i verden, i kraft av seg selv og uten referanser til noe utenfor seg selv. Er det mulig? Vil ikke alltid et materialisert verk nødvendigvis gi i det minste assosiasjoner til andre objekter i verden? Når vi leser et objekt for å danne en mening vil vi automatisk begynne å sette ting inn i et alt delvis eksisterende system. En meningsdannende prosess må nødvendigvis være referensiell.

I en fortolkningsprosess skapes mening med utgangspunkt i relative erfaringer vi alt har gjort oss. Skjerves strikkede objekter oppstår ved hjelp av konstruktive parametre innen en modernistisk tradisjon. I dag oppnår de først og fremst sin aktualitet ved å operere innen et diskursivt felt hvor spørsmål knyttet til modernitet, og forholdet mellom modernitet og tradisjon, står sentralt. Den tradisjonelt nyttige strikkingen kan ses som en lavkulturell kvinnesyssel og det moderne minimalistiske kunstverket som en høykulturell kunstpraksis.

Spørsmål om plassering innen et hierarki reises. Verkets enkle men tidkrevende utførelse åpner opp for nye sjikt, hvor man kan lese inn egne referanser og symboler. De få enkelte bestanddeler blir enklere å identifisere og kategorisere enn i et fysisk mer komplekst verk. Dermed blir det også lettere å tilordne dem en mening eller en funksjon de har hatt tidligere og har hver for seg. Det tilsynelatende nærmest organiske nettverk av masker som oppstår i strikkeprosessen følger sin egen logikk. Langs horisontale og vertikale akser føres en lavmælt konstruktiv samtale. En samtale hvor spørsmål knyttet til tid og struktur samt verkets gitte forutsetninger, begrensninger og muligheter drøftes. Et rikt nettverk av potensiell mening ser dagens lys.

Anmeldelse i Fedrelandsvennen som PDF